CBAM – Et nytt verktøy for bærekraftige verdikjeder

Det som tidligere var en smutthull, er nå en risiko: Karbonkostnader følger produktet, uansett hvor det er produsert. Et av de mest transformative initiativene i dag er EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), et klimapolitisk virkemiddel som skal sette en pris på karbonutslipp fra importerte varer. CBAM er ikke bare en teknisk justering – det representerer et paradigmeskifte som fundamentalt påvirker forretningsstrategier, leverandørrelasjoner og bærekraftsarbeid.

CBAM – hva er det, og hvorfor er det viktig?

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) = En EU‑regel som gjør at selskaper må betale for karbonutslippene fra visse varer som er produsert utenfor EU. Ordningen skal hindre at selskaper flytter produksjon til land med svakere klimaregler, og sikre rettferdig konkurranse.

CBAM er EUs svar på problemet med karbonlekkasje – der selskaper flytter produksjon til land med svakere klimareguleringer for å unngå kostnader. For eksempel kan et selskap som produserer stålbaserte produkter vurdere å flytte fabrikken sin ut av EU for å slippe karbonavgifter. Ved å kreve at importører betaler for utslippene som oppstår under produksjonen av visse varer utenfor EU, skaper CBAM mer rettferdig konkurranse mellom europeiske og utenlandske produsenter.

Fra 1. januar 2026 vil CBAM gjelde for varer som:

• stål
• aluminium
• sement
• gjødsel
• elektrisitet
• hydrogen

Importører vil bli pålagt å kjøpe CBAM‑sertifikater tilsvarende utslippene knyttet til produksjonen av disse varene.

CBAM rapporterer forpliktelser for selskaper i overgangsfasen frem til slutten av 2025

Kvartalsvise CBAM‑rapporter skal inneholde:

• Mengde importerte varer
• Innebygde utslipp (direkte og indirekte)
• Karbonpris betalt i opprinnelseslandet

I henhold til EUs forenklede CBAM‑forordning (EU) 2025/2083 må selskaper rapportere i CBAM‑registeret når de kjøper CBAM‑omfattede varer som overstiger det tidligere unntaksterskelen på 150 euro per forsendelse, slik definert i artikkel 23 i Rådsforordning (EF) nr. 1186/2009.

CBAM rapporterer forpliktelse for selskaper etter den endelige fasen fra 1. januar 2026

• Lever årlig CBAM‑deklarasjon innen 30. september året etter, første gang i 2027 for rapporteringsåret 2026.
• Kjøp og innlever CBAM‑sertifikater tilsvarende de innebygde utslippene.
• Ny de minimis‑terskel: Importører som importerer ≤ 50 tonn/år av CBAM‑varer er unntatt fra både rapporterings- og sertifikatpliktene.

CBAM vs. EU ETS – hvordan de forholder seg

EU ETS (kvotehandelssystemet) er en intern mekanisme for karbonprising for selskaper som opererer i EU. Den krever at sektorer som stål, sement og aluminium kjøper kvoter som dekker CO₂-utslippene sine produsert i EU.

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) fungerer etter samme prinsipp, men gjelder import fra utenfor EU. Den sikrer at utenlandske produsenter står overfor de samme karbonkostnadene som EU-baserte selskaper, og forhindrer karbonlekkasje når produksjonen flyttes til land med svakere klimareguleringer for å unngå karbonkostnader.

Enkelt sagt:

• ETS = betaler for karbonutslipp på varer produsert i EU

• CBAM = betaler for karbonutslipp på varer importert til EU

Muligheter og utfordringer for bedrifter

CBAM gir både muligheter og utfordringer. For selskaper som allerede jobber aktivt med klimaarbeid, kan CBAM bli et konkurransefortrinn. Å kunne dokumentere kontroll over utslipp – også oppstrøms – kan styrke merkevareomdømmet og bygge tillit hos kunder og investorer.

Samtidig innfører CBAM nye krav til rapportering, sporbarhet og verifisering. Selskaper må kunne vise hvor mye karbon som er innebygd i de importerte varene og ha systemer på plass for å samle inn og rapportere disse dataene. For små og mellomstore bedrifter kan dette være spesielt krevende, selv om EU har introdusert enkelte forenklinger, slik som unntak for importvolumer under 50 tonn per år.

Strategiske anbefalinger

Her er en forbedret og tydelig versjon på norsk (bokmål), godt formulert og klar til bruk i en rapport, presentasjon eller artikkel:

For å oppfylle CBAM‑kravene og samtidig skape forretningsverdi, anbefaler jeg at selskaper:

• Kartlegger utslipp i hele verdikjeden, inkludert oppstrømsleverandører, for å sikre full oversikt over innebygde utslipp.
• Implementerer systemer for datainnsamling og rapportering, helst støttet av digitale verktøy som automatiserer prosesser og reduserer manuell belastning.
• Opplærer leverandører i CBAM‑ og bærekraftskrav, slik at nødvendige data kan innhentes effektivt og i riktig kvalitet.
• Gjennomfører simuleringer av CBAM‑kostnader for ulike importvolumer og leverandørvalg, for å forstå økonomiske konsekvenser og optimalisere strategiske beslutninger.
• Søker strategisk rådgivning om CBAM‑sertifikater, betalinger og risikostyring, særlig ved komplekse leverandørkjeder eller høye utslippsintensive importvolumer.

CBAM i en global kontekst

CBAM har også geopolitiske implikasjoner. Land som India, Kina og USA har uttrykt bekymring for at CBAM kan påvirke handelsforhold og skape nye barrierer. Samtidig pågår det forhandlinger om å inkludere nasjonale karbonprissystemer i CBAM, noe som kan redusere dobbeltbeskatning og fremme internasjonalt samarbeid.

Bedrifter kan se på CBAM som en rapporteringsbyrde – eller som en driver for endring. For selskaper som ønsker å lede an innen bærekraft, gir CBAM en mulighet til å demonstrere ansvarlighet, styrke konkurranseevnen og bidra til et mer rettferdig og klimavennlig globalt handelssystem.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan CBAM påvirker din virksomhet, hjelper vi deg gjerne. Bestill et møte med en av våre rådgivere for en gjennomgang av muligheter, krav og tilpassede løsninger.